Om renseprosessen
Veas-tunnelen transporterer avløpsvannet fram til renseanlegget. En tørrværsdag behandler Veas 2 300-3 000 liter per sekund. Når det regner, kommer det mer vann til Veas. Renseanlegget kan ta hånd om inntil 10 000 liter per sekund og i tillegg lagre opptil 200.000.000 liter i tunnelen. Veas behandler årlig 100-110 millioner kubikkmeter avløpsvann.
Veas drifter avløpstunnelen som leder avløpsvannet fra Fagerlia i øst og helt frem til renseanlegget vårt på Bjerkås i Asker. Oslo, Bærum og Asker kommuner har ansvar for avløpsnettet fra boligområdene som samler avløpsvann som ledes til Veas-tunnelen.
I tillegg til avløpsvann blir dette ledningsnettet belastet med regnvann og smeltevann, også kalt overvann. Statsforvalteren har pålagt kommunene å redusere overvannstilførselen til avløpsnettet.
Kommer det mer vann enn vi har kapasitet til å behandle, er vi nødt til å lede vannet til overløp på Lysaker. Dette overløpet ble politisk vedtatt i forbindelse med byggingen av Veas. Dersom tilrenningen er så stor at prosessanlegget på Veas ikke klarer å håndtere vannet inn, vil det være tilfeller av lokale overløp på ledningsnettet i kommunene. Dette ender opp i lokale vassdrag og i Oslofjorden.
Infrastrukturen er med andre ord ikke dimensjonert for å håndtere toppene av vannmengder. Når det er sagt, er det svært sjelden at vannet går overløp i løpet av ett år, og i hovedsak er dette utenfor badesesongen. Ved overløp av betydning vil kommunen varsle innbyggerne.
Avløpsvann pumpes opp fra innløpspumpestasjonen som ligger 23 meter under renseanlegget. Filler, plast, bomullspinner og annet søppel fjernes ved hjelp av rister. Avløpssøppelet, ristgodset, leveres til godkjent deponi. Tyngre partikler som sand og kaffegrut fjernes fra avløpsvannet i luftet sandfang.
For å fjerne fosfor og organisk stoff, tilsettes kjemikalier som gjør at små partikler bindes sammen til større partikler som synker ned og danner slam. Dette slammet pumpes ut fra bunnen av bassenget, mens vannet føres videre til biologisk rensing hvor nitrogen fjernes ved hjelp av bakterier.
Det rensede vannet føres ut i Oslofjorden via utløpstunnelen og fem lange fordelingsrør - diffusorer. På denne måten blir vannet spredt vidt utover på omkring 20 meters dyp.
Slambehandling
Slammet fra renseprosessen føres til bioreaktorene. Her blir slammet brutt ned, og det dannes biogass. Frem til 2020, har Veas benyttet biogassen til energi og varme i anlegg og administrasjonsbygg, men etter at det nye raffineringsanlegget ble bygget, oppgraderes biogassen og blir til flytende drivstoff til transportsektoren.
Etter at slammet er utråtnet, blir det tilsatt kalk og avvannet/vakuumtørket. Når slammet er ferdig behandlet, er det tørt og fritt for smittestoffer og ugressfrø. Landbruket mottar årlig om lag 38 000 tonn Veas-jord, som er det ferdig behandlede slamproduktet.
Vannet som presses ut av slammet, inneholder mye nitrogen. Dette fjernes i strippinganlegget. Sluttproduktet er en nitrogenløsning, 4 000 tonn per år, som kan brukes som gjødsel eller industriell råvare.
Veas-prosessen
