Veas' historie – tre kommuner samarbeider om en renere Oslofjord

Allerede på 30-tallet var Indre Oslofjord tydelig forurenset. I årene etter krigen økte forurensningen av Oslofjorden raskt. Fjorden ble etter hvert lite tiltrekkende som rekreasjonssted for befolkningen. De verste områdene var de grunne fjordområdene i nærheten av Oslo, Bærum og Asker.

Veas ble opprettet i 1976 som et interkommunalt selskap i henhold til Kommuneloven, av kommunene Oslo, Bærum og Asker i den hensikt å bedre disse forholdene. Veas skulle prosjektere, bygge, eie og drive renseanlegg og tilløpstunnel. Publikasjonen RENERE OSLOFJORD fra 1979 beskriver prosjektet.
 
Ved hjelp av fullprofilbormaskiner ble det drevet tilløpstunneler fra Fagerlia/Bryn, og fra sentrum til Majorstua, til sammen 42 km, 3-3,5 meter i diameter. Oslo kommune eier installasjonene i Oslo, mens Veas eier resten.   

Veas-anlegget ble bygd som direktfellingsanlegg for å fjerne fosfor. Driften startet opp i 1982 og ved slutten av 1980-tallet ble det oppnådd 97 prosent fosforfjerning som snitt over året. Vannet hadde en oppholdstid i anlegget på tre timer.

Nordsjø-avtalen og tilstanden i Oslofjorden medførte skjerpede rensekrav, og i 1991 startet ombyggingen for å kunne fjerne nitrogen. Veas-anlegget ligger i fjell med begrenset plass, og ombyggingen skulle skje uten å øke arealet. For å klare dette, ble det utviklet et eget rensekonsept, Veas-konseptet for nitrogenfjerning, som ga et meget kompakt anlegg. I januar 1994 ble det satt vann til den første linjen med biologisk rensing, og i slutten av 1995 var hele vannbehandlingsdelen ferdig.  Arbeidet med returstrømsbehandling av slambehandling fortsatte, og anlegget for stripping av ammoniakk ble satt i drift i 1997.

Anlegget for utråtning av slam ble satt i drift i 1993, med en gassmotor for å produsere elektrisk strøm av biogassen.
 
I 2008 sto det såkalte regnvannsrenseanlegget ferdig. Dette har økt Veas-anleggets kapasitet og har redusert overløp ved Lysaker med om lag 80 prosent.