Hvordan kan du bidra?

Avløpssystemet er laget for å samle og rense avføring, tiss og dopapir. Alt annet kan bidra til å tette rør og maskiner, og det forurenser fjorden

 

En kilo søppel per innbygger

Hvert år fjerner vi i Veas nesten tusen tonn med engangskluter, plastgjenstander, bomullspinner, porsjonssnus, kondomer og gjenstander på avveie. Søppelet kjøres til deponi.

Er du usikker?

Hvis du er usikker på om noe kan kastes i do eller ikke, er det bedre å kaste det i restavfallet eller sende det til resirkulering.

Havner det ikke hos oss, risikerer du at det havner i fjorden.

Tips: Sørg for å ha liten søppelbøtte tilgjengelig på badet, som du kan bruke til å kaste våtservietter, Q-tips, kontaktlinser og annet søppel, slik at du ikke fristes til å kaste det i do.

Hva skjer om noe havner på feil sted?

Matrester med fett og olje:
Fett fra matlaging som helles i vasken eller i do, stivner i rørene slik at de blir tette. Fett tiltrekker seg også rotter.

Medisiner:
Å skylle ned medisiner i do kan føre til dyr og planter tar opp stoffene, og dette kan påvirke dem negativt. Og husk, i Norge er alle apotek pliktige til å ta imot legemidler.

Plast:
Dersom plasten først havner i havet, blir den ikke borte, men brytes ned til små partikler. Mikroplasten kan skape store utfordringer, og plastpartiklene forurenser dyreliv. Og husk, det er plast i alt fra kontaktlinser til sneiper!

Tips: Bruk mykt dopapir. Mykt og finere dopapir løser seg lettere i vann sammenlignet med stivt, resirkulert papir. Stivt dopapir kan tette igjen rørene dine hvis du bruker mye av dette.

Kilder:
Søppel i avløpet | Norsk Vann og Vis dovett! Bare bæsj, tiss og dopapir skal i do!

Ofte stilte spørsmål

Kun avføring og dopapir skal i do. Ingenting annet.  

Bruk helst mykt dopapir som løser seg lettere i vann. Tørkepapir, våtservietter, plast og matfett kan bidra til å tette rør og maskiner. I verste fall kan det forurense fjorden. Søppel skal kastes som restavfall. 

Vis dovett – hjelp fjorden! 

Kloakk fra toaletter blir, sammen med gråvann fra bad, oppvask- og vaskevann og regnvann fra kummer, samlet i et nettverk av avløpsrør under jorden. Avløpsvannet ender i en stor tunnel, som fører til renseanlegget vårt inne i fjellet ved Slemmestad i Asker. Her blir avløpsvannet først renset for søppel, grus og sand, før det blir renset for fosfor, nitrogen og annen forurensing. Når vannet er ferdig renset, slippes det ut igjen i fjorden.

Ressursene som blir hentet ut av avløpsvannet på veien, blir til blant annet jord, gjødsel, biogass og bio-CO2. Les mer om ressursene i avløpet her.

Dette vil selvsagt avhenge av hvor du bor, hvor lang tid det tar for avløpsvannet å renne fra ditt hus til Veas-tunnelen, samt hvor i Veas-tunnelen det blir sluppet på.  

Fra pumpestasjonen under Frognerparken bruker avløpsvannet mellom seks og åtte timer til renseanlegget på Slemmestad. I anlegget tar hele prosessen omkring tre timer, fra vannet kommer inn i de første ristene som fjerner søppel, via bassengene som fjerner sand og grus, fosfor, nitrogen og annen forurensing, til det kan slippes ut igjen i fjorden ferdig renset.

Vil du vite mer, se filmen!

Advarselen gjelder kun ved kraftige regnskyll, og ikke hver gang det regner. Regnvann og vann fra kummer og sluk finner også veien ned i avløpssystemet og til renseanlegget til Veas på Slemmestad. I perioder der det regner eller smelter mye snø på svært kort tid, blir det rett og slett fullt i Veas-tunnelen. For at vannet ikke skal trenge inn i kjellere eller overbelaste renseanlegget, blir Veas nødt til å avlaste systemet ved å lede noe av vannet ut i fjorden. Alt skjer kontrollert via en egen overløpstunnel som ender på 25–30 meters dyp, over 300 meter utenfor Lysaker.   

Fordi dette overløpsvannet ikke er renset, blir alle frarådet å bade i indre Oslofjord 24 timer etter kraftige regnskyll.   

Overløpskjøring skjer kun når det er strengt nødvendig, og Veas har gjort flere tiltak for å øke kapasiteten og dermed redusere behovet. Du kan lese mer om overvann og overløp her.

Veas’ tjenester koster deg ca. 1 krone per dag. 

Kostnadene til renseanlegget blir i dag dekket av kommunene, blant annet gjennom de kommunale avgiftene.  

Veas har en langsiktig ambisjon om at inntektene fra produktene vi lager av ressursene i avløp og avfall skal dekke utgiftene fra renseprosessen. Vi kaller det fra «selvkost til inntekt». Du kan lese mer i vår forretningsstrategi.

Veas er ett av få renseanlegg langs Oslofjorden som renser vannet for både nitrogen (minst 70 prosent) og fosfor (minst 90 prosent).  For store mengder av disse næringsstoffene i fjorden fører til overvekst av alger, som igjen kveler livet i fjorden. Skal vi redde livet i fjorden, må vi fjerne mer nitrogen og fosfor og sørge for mer oksygen til livet under vann. Det krever et samarbeid for å stanse tilrenningen fra landbruket og sørge for bedre rensing av alt avløpsvann.