Om virksomheten

Eierskap

Veas ble opprettet av Oslo, Asker og Bærum kommuner som et interkommunalt selskap i 1976. Selskapet ble omdannet til aksjeselskap i 2022, og tidligere eierandeler ble videreført til det nye konsernet. Oslo eier 70,5 prosent, Bærum 21,5 prosent og Asker 8,0 prosent av aksjene i Veas AS. Aksjonæravtalen regulerer forholdet mellom de tre eierne. Eierkommunene utarbeider en eierstrategi for Veas i samråd med selskapet.

Formål

Oslo, Bærum og Asker plikter å sikre tilfredsstillende håndtering og rensing av avløpsvann fra innbyggerne. Kommunene er enige om å oppfylle disse forpliktelsene i fellesskap og erkjenner at de har et felles ansvar for miljøet i og rundt Oslofjorden.

Veas skal rense avløpsvann og utnytte ressursene på en kunnskapsbasert og fremtidsrettet måte, til beste for miljø og samfunn. Konsernet skal minimere forurensende utslipp og skape verdier av ressursene i avløpsvannet. Verdiskapingen vil danne grunnlag for en reduksjon i avløpsgebyret. Konsernet skal være en ansvarlig og fremoverlent samfunnsaktør.

Konsernstruktur

Morselskapet Veas AS har to operative datterselskaper; Veas Selvkost AS og Veas Marked AS. Veas AS eier 100 prosent av aksjene i Veas Selvkost AS og 76,53 prosent av aksjene i Veas Marked AS. De resterende 23,47 prosentene av aksjene i Veas Marked AS eies av Veas Selvkost AS. Veas Marked eier 100 prosent av aksjene i selskapet Hoop CO₂ AS. Konsernet driver sin virksomhet fra Slemmestad i Asker der renseanlegget og biogassanlegget ligger.

Om selskapene – formål og styringsstruktur

Veas AS (Veas)

Veas AS skal eie og forvalte datterselskapene i konsernet. Generalforsamlingen i morselskapet er konsernets øverste organ og består av byråd for miljø og samferdsel i Oslo og ordførerne i Bærum og Asker.

Konsernet ledes av et styre med ni styremedlemmer. Eierkommunene har oppnevnt syv styremedlemmer; tre fra Oslo kommune og to fra henholdsvis Bærum og Asker.

De ansatte er representert med to styremedlemmer. Konsernstyret velges for to år av gangen. Konsernsjefen har ansvaret for den daglige ledelsen av Veas. Styret får periodisk rapportering om saker av vesentlig betydning for konsernets aktivitet; hovedsakelig driften av renseanlegget, prosjektgjennomføring, strategisk utvikling, HMS, økonomi og ledelsens vurdering av utviklingen i risikofaktorer og hvordan disse blir håndtert.

Ekstern revisor velges av generalforsamlingen.

Datterselskapene har eget styre og daglig leder – med konsernsjefen som styreleder. Konsernstyret utgjør generalforsamlingen i datterselskapene. Vedtekter og annen selskapsinformasjon er tilgjengelig på veas.nu: https://veas.nu/om-oss/eierform-og-organisasjon.

Veas Selvkost AS

Veas Selvkost skal levere lovpålagte selvkosttjenester til eierkommunene ved at avløpsvannet renses i henhold til kravene fra statsforvalteren; til beste for Oslofjorden. Selskapet skal jobbe for at ressursene i avløpsvannet blir gjenvunnet på en måte som gir størst mulig verdiskaping og nytte for miljøet. Selskapet samarbeider også med andre aktører for å redusere forurensingen av Oslofjorden.

Veas Selvkost AS skal eie og forvalte eiendom, med utleie både til selskaper i Veas-konsernet og til eksterne leietakere.

Veas Selvkost driver sin virksomhet i henhold til gjeldende selvkostregelverk og avregner kostnadene overfor eierkommunene etter selvkostprinsipp.

I tillegg til å rense avløpsvannet for eierkommunene, har Veas Selvkost en avtale om å rense avløpsvann for Nesodden kommune. I april 2024 inngikk Veas i tillegg en avtale med Frogn kommune om rensing av avløpsvann. Antatt oppstart vil være i 2027.

Veas Næringspark AS

Med virkning fra 1. januar 2025 ble det besluttet at selskapet fusjoneres med Veas Selvkost AS.

Veas Marked AS

Veas Marked skal skape verdier og selge produkter for å bidra til den sirkulære økonomien.

Aktuelle saker i 2025

Selskapets strategi ble revidert i 2025. Med visjonen Ren Oslofjord slår Veas fast at selskapets viktigste oppgave er å minimere utslipp fra avløpsvannet. Strategien omfatter tre strategiske områder: «ingen uønskede utslipp», «pådriver» og «verdiskaper».

Styret er opptatt av Veas’ betydning for Oslofjorden og har høye ambisjoner for virksomheten. Styret er tilfreds med at det ble oppnådd gode renseresultater i 2025. Rensegraden for nitrogen var 79,8 prosent, noe som er det beste resultatet Veas har oppnådd siden anlegget startet med biologisk rensing på midten av nittitallet.

Styret legger til rette for samarbeid og nye løsninger som møter samfunnets behov for avløpsinfrastruktur, av hensyn til både miljø og økonomi. Styret har vært pådriver for å få utredet en regional løsning for rensing og ressursutnyttelse i Oslofjordregionen. For Veas vil en regional løsning kunne være ett av flere konsepter som kan møte fremtidige krav og behov. Ved hjelp av støtte fra Miljødirektoratet har Veas fått utført en mulighetsstudie og en konseptutredning for et felles, regionalt anlegg for rensing og ressursutnyttelse.

Veas deltok på Arendalsuka 2025 og var medarrangør på flere arrangementer som dreide seg om Oslofjordens tilstand, regionalt samarbeid om nitrogenrensing og karbonfangst fra biogassanlegg. Fjordredningskonferansen ble arrangert for fjerde gang i oktober i samarbeid med de tre eierkommunene og Akershus fylkeskommune.

I forbindelse med Asker kommunes arealplanarbeid, er det særlig viktig at Veas sikres mulighet for videre utvikling i næringsparken på Bjerkås der Veas allerede har sitt biogassanlegg og lager. De siste årene har virksomheten vokst i tråd med gjeldende visjoner, og flere funksjoner etableres nå i næringsparken. Blant annet er det anlagt ny adkomsttunnel fra næringsparken inn til fjellanlegget som knytter den nye slamhåndteringsprosessen til andre prosessavsnitt utenfor fjellanlegget.

Den operasjonelle risikoen i konsernet er knyttet til alle prosesser og systemer for både vann-og slambehandling som må fungere for å håndtere de store mengdene avløpsvann som tilføres anlegget hvert år. Veas har robuste systemer og rutiner for drift, vedlikehold og overvåking av driften. Konsernet har lav likviditets- og kredittrisiko. Den finansielle risikoen er hovedsakelig knyttet til renteutviklingen. Sikringsordninger bidrar til å redusere denne risikoen. Risiko knyttet til pensjoner, antall ansatte og lønnsvekst vurderes som begrenset.

Styret legger stor vekt på å forvalte verdiene i selskapet på en kostnadseffektiv og nøktern måte og er fornøyd med de økonomiske resultatene i konsernselskapene for 2025.

Konsernets driftsinntekter ble 528 millioner kroner i 2025, mot 514 millioner kroner i 2024. Av dette utgjør overføringer fra eierkommunene til drift og finansiering av den lovpålagte selvkostaktiviteten 439 millioner kroner, mot 433 millioner kroner i 2024. Driftskostnadene for 2025 utgjorde 450 millioner kroner, og finanspostene var 39 millioner kroner.

Styret anser at vilkårene for fortsatt drift er til stede.

Veas AS

Aktivitet

Det er avholdt to generalforsamlinger med eierkommunene. I tilknytning til disse møtene har administrasjonen orientert eierne om aktuelle saker, utviklingstrekk og videre planer for virksomheten.

Styret i Veas AS har hatt syv møter og behandlet 65 saker. Det er avholdt to ekstraordinære generalforsamlinger i Veas Selvkost, én generalforsamling og to ekstraordinære generalforsamlinger i Veas Marked og to generalforsamlinger i Veas Næringspark.

Veas’ operative virksomhet ivaretas av datterselskapene, og resultatene beskrives under de respektive selskapene.

Økonomi

Selskapets driftsinntekter var 6,4 millioner kroner som i sin helhet stammer fra leveranser av tjenester til øvrige selskaper i konsernet. Driftskostnader og netto finanskostnader utgjorde samlet 6,2 millioner kroner, noe som ga et driftsresultat på 0,1 millioner kroner.
Selskapet har ikke gjeld.

Det har ikke inntruffet hendelser etter balansedagen som påvirker vurderingen av regnskapene i konsernet for 2025.

Selskapet hadde ved årsskiftet to ansatte; konsernsjef og konserndirektør økonomi.

Veas Selvkost AS

Tjenesteproduksjon

Veas Selvkost innfridde rensekravene med god margin i 2025, med en rensegrad på 79,8 prosent for nitrogen og 93,1 prosent for fosfor. Kravene i utslippstillatelsen er fjerning av minst 70 prosent nitrogen og 90 prosent fosfor.

Veas Selvkost mottok til sammen 90,0 millioner kubikkmeter avløpsvann i 2025. Av dette gikk 0,2 prosent i overløp. Gjennomsnittlig overløp de siste fem årene har vært 0,9 prosent. 67,9 prosent av mengden levert avløpsvann fra eierkommunene kom fra Oslo, 21,9 prosent fra Bærum og 10,2 prosent fra Asker.

Ved stor tilrenning er det et godt samarbeid med Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune om fordeling av avløpsvann mellom Veas og Bekkelaget renseanlegg. Målet er å utnytte samlet rense- og magasinkapasitet slik at overløp av urenset avløpsvann unngås eller minimeres. Uten dette samarbeidet ville det ha vært mer overløp i 2025. Overløp er uunngåelig i perioder med ekstra mye nedbør når tilført mengde vann er større enn rense- og magasinkapasitet.

Ressursutnyttelse

Ressursene i avløpsvannet utnyttes i tråd med formålet om å legge til rette for å skape verdier og salg av produkter og tjenester. Veas Selvkost har i mange år levert varmeenergi fra avløpstunnelen til varmeselskaper i Oslo og i Bærum. I 2025 ble det levert 107 GWh til fjernvarmeproduksjon som inngår i fjernvarmenettet.

Den faste bioresten med kalktilsetning brukes som jordforbedring i landbruket. Veas Selvkost leverte 45 410 tonn stabilisert og hygienisert biorest i 2025, hovedsakelig til kornbønder i Østlandsområdet. De nye gjødselforskriftene som ble gjort gjeldende fra første februar er innarbeidet i rutiner og dokumentasjon.

Vannet som presses ut av kalk-biorestblandingen, er rikt på nitrogen. Veas Selvkost høster dette nitrogenet og lager ammoniumsulfat som selges til Veas Marked, som igjen selger dette videre i det eksterne markedet. Ammoniumsulfat brukes som gjødsel, råstoff i gjødselprodukter og som innsatsfaktor i renseprosesser for industri.

Veas Selvkost selger rågass til Veas Marked for oppgradering til flytende biogass (LBG).

Økonomi og resultat

Eierkommunene dekker alle kostnader til Veas Selvkost etter fradrag av særskilte driftsinntekter, i henhold til andel av tilførte mengder vann fra eierkommunene.

Driftsinntektene i Veas Selvkost ble 498 millioner kroner i 2025; en økning på 7 millioner kroner fra 2024. Overføringer fra eierkommunene utgjorde 439 millioner kroner i 2025, noe som er 6 millioner kroner mer enn selskapet fikk overført i 2024.

Driftskostnadene i 2025 ble 429 millioner kroner; en økning på 1 million kroner fra 2024. De totale kostnadene ble lavere enn budsjettert, hovedsakelig på grunn av pensjonskostnader, rentekostnader og energi. Kostnadene knyttet til prosesskjemikalier er høye, og i 2025 brukte Veas Selvkost to prosent mer enn budsjettert. Selskapet arbeider med flere tiltak for å redusere disse kostnadene.

Netto finanskostnader i 2025 ble 38 millioner kroner; 8 millioner kroner mer enn i 2024. Selskapet hadde positiv kontantstrøm gjennom året, og kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter økte med 45,5 millioner kroner sammenlignet med 2024. Utbetalinger til kjøp av varige driftsmidler er derfor høyere enn opptrekk av langsiktig gjeld.

Ordinært resultat etter drift, avskrivning og finansposter, men før selvkostavregning, var 31 millioner kroner. Selvkostregnskapet viser en overdekning på 5 millioner kroner. Overdekning i selvkostregnskapet presenteres i balansen som gjeld til eierkommunene. Fondet for selvkostaktiviteter har en saldo på 31 millioner etter årets disponering. Gjelden er klassifisert som langsiktig og gjøres opp innenfor kommende femårsperiode.

Kostnadene forventes å øke i økonomiplanperioden som følge av nødvendige investeringer i slambehandlingsanleggene.

* Ved beregning av «selvkost» for de lovpålagte rensetjenestene oppstår det i selvkostregnskapet forskjeller mellom selskapets faktiske, betalbare renter på lån og kreditter og selvkostforskriftens krav om kalkulatorisk renteberegning av selvkostselskapets balanse. Dersom eierne har tilført Veas for lite penger i henhold til selvkostprinsippet, vil det være et underskudd i selvkostregnskapet. Dette er eierne forpliktet til å dekke. Fra selskapets side blir beløpet dermed en fordring på eierne. Hvis eierne har tilført for mye penger, skal disse pengene tilbakeføres til eierne. For selskapet blir dette dermed en gjeld til eierne.

** Fremfor å kreve at eierne innbetaler for lite penger tilført det ene året og utbetale penger til eierne hvis de har betalt inn for mye det neste året, etableres et fond for selvkostaktiviteter som viser «nettoen» av det som eventuelt er betalt for mye/for lite.

** Differanser i internt fond for selvkostaktiviteter skal utlignes i løpet av påfølgende fem regnskapsår.

Resultatdisponering

Årets regnskapsmessige resultat på 26 millioner kroner ble i sin helhet satt av til annen egenkapital.

Prosjekter

Det er gjennomført investeringsprosjekter for 254 millioner kroner i 2025; hovedsakelig knyttet til oppgradering og kapasitetsøkning av slamhåndteringen. Byggingen av nytt anlegg for sterilisering og avvanning av slam i ny fjellhall er i rute. Forprosjekt for utvidelse og rehabilitering av administrasjonsbygget er igangsatt. I næringsparken er oppføringen av prosessbygg for nytt nitrogenstrippeanlegg godt i gang. Rehabiliteringen av de fire utråtningstankene går etter planen og forventes ferdigstilt i februar 2026.

Veas Marked AS

Tjenesteproduksjon

Veas Marked kjøper rågass fra Veas Selvkost, oppgraderer den til flytende biogass (LBG) og selger gassen videre i markedet via distributør, primært til transportformål. I oppgraderingsanlegget skilles CO₂ fra metan.

Drifts- og vedlikeholdstjenester til biogassanlegget kjøpes fra Veas Selvkost. Anlegget har hatt god driftsstabilitet gjennom året, og det ble produsert 68 GWh LBG, noe som er det beste produksjonsresultatet siden oppstarten i 2020.

Veas Marked har etablert datterselskapet Hoop CO₂ for å videreutvikle bio-CO₂ som en salgbar og klimanyttig ressurs. Satsingen støtter opp under Veas’ mål om å redusere klimagassutslipp og øke ressursutnyttelsen fra infrastrukturen selskapet allerede forvalter. Hoop CO₂ har mottatt Enova-støtte til etablering av et anlegg for CO₂-fangst og -raffinering slik at biogen CO₂ fra gassoppgraderingen kan tas i bruk i nye verdikjeder fremfor å slippes ut i atmosfæren. Raffineringsanlegget er nå under oppføring i næringsparken på Bjerkås.

Veas Marked selger også flytende ammoniumsulfat som ferdig gjødsel, som råstoff i annen gjødselproduksjon og som innsatsmiddel i annen industri. Produktet er CE-merket og eksporteres til ulike land i Europa. Markedet for ammoniumsulfat er i positiv utvikling.

Økonomi

Selskapets driftsinntekter var 61 millioner kroner, og driftskostnadene utgjorde 49 millioner kroner. Veas Marked kjøpte råvarer og tjenester fra konsernet for 29 millioner kroner. Resultat før skatt er 10 millioner kroner.

Forholdet til ytre miljø

Veas oppfylte i 2025 alle rensekravene i eksisterende tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann.

I 2025 ble det søkt om ny utslippstillatelse for de neste ti årene for anlegget i Slemmestad med tilhørende tilførsels- og utløpsanlegg.

Klima

Det blir utarbeidet et klimaregnskap for Veas, se bærekraftrapporten for ytterligere informasjon på veas.nu: Årsrapporter – Veas.

 

Forskning, innovasjon og utvikling

Utviklingsarbeidet i selskapet tar utgangspunkt i Oslofjordens tilstand og de nye, skjerpede rensekravene. I tillegg legger forventninger om effektiv drift og ambisjonen om å skape verdi gjennom samarbeid, viktige føringer.

Veas ser et mulig behov for investeringer, både i Veas og i kommunene, for å møte krav, klimaendringer og vekst fra 2035 mot 2060. Utredningen FAABO 2060 skal vurdere fremtidens avløpsrensing for Asker, Bærum og Oslo og identifisere behovet for nye tiltak og investeringer.

I forskningsprosjektet NOX2N viser resultatene at lystgassreduserende bakterier kan bidra til betydelig reduksjon av lystgassutslipp fra dyrkingsjord. Lystgass regnes som en klimagass. Funnene har også potensial for videre verdiskaping. Prosjektet NOX2N eies av Veas, med NMBU som vitenskapelig partner og med støtte av innovasjonsmidler fra Norges forskningsråd.

Veas har i flere år deltatt i FOUI-prosjekter innen datamodeller (maskinlæring) og kunstig intelligens. Gjennom disse prosjektene ønsker Veas å forbedre anleggenes effektivitet og ytelse. Disse prosjektene gir Veas mulighet til å påvirke utviklingen innen industriell utnyttelse av maskinlæring og kunstig intelligens.

Virksomhetsstyring

Sertifiseringer

Ledelsessystemet til Veas Selvkost og Veas Marked er sertifisert etter ISO 9001 for kvalitet og ISO 14001 for miljø. Laboratoriet, samt prøvetaking og mengdemåling, er akkreditert og sertifisert etter ISO 17025. Produktet ammoniumsulfat er CE-merket. Biogassen som produseres av avløpsslam, samt flytende biogass (LBG), har en bærekraftsertifisering; ISCC EU.

Industrivern og beredskap

Veas er klassifisert som en §6 storulykkebedrift og er pliktig til å ha industrivern i henhold til forskrift om industrivern, inkludert forsterket innsats innen førstehjelp, miljø- og kjemikalievern. I 2025 fikk Veas ny industrivernleder, og industrivernet er styrket gjennom nytt utstyr og målrettet kompetanseheving. Beredskapsplanen er forenklet, og det er gjennomført fire obligatoriske øvelser i løpet av året. I 2025 ble det registrert tre hendelser som krevde involvering av industrivernet.

Personell, likestilling, tiltak for økt mangfold og mot diskriminering

Veas jobber aktivt og planmessig for å oppfylle aktivitetsplikten etter diskrimineringslovens § 26 slik at man fremmer likestilling og hindrer diskriminering på arbeidsplassen.

Ved årsskiftet hadde Veas 104 medarbeidere. Kvinneandelen var 32 prosent. Selskapet hadde tolv ansatte i midlertidige stillinger, av disse var ti lærlinger. To lærlinger gikk opp til fagprøve i 2025. En industrimasterstudent var ansatt i en 50 prosent stilling. Veas har i tillegg hatt tre personer på arbeidstrening i 2025.

Veas praktiserer livsfasetilpasning, og ansatte kan få individuell tilrettelegging ved behov. I 2025 hadde kvinner i gjennomsnitt 12 uker og menn 13 uker foreldrepermisjon. Det lave gjennomsnittlige uketallet skyldes at flere permisjoner enten startet eller ble avsluttet ved årsskiftet og dermed bare delvis inngår i rapporteringsåret.

Selskapet likebehandler alle medarbeidere og er sertifisert i likestilt arbeidsliv. I 2025 ble det gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse. Administrasjonen vil følge opp resultatene fra undersøkelsen i samarbeid med arbeidsmiljøutvalget, tillitsvalgte og verneombud.

Arbeidsmiljø

Det egenmeldte sykefraværet var 1,2 prosent, mens det legemeldte fraværet var på 3,2 prosent. Totalt var sykefraværet i bedriften 4,4 prosent i 2025. Ved årets utløp var H2-verdien (antall skader med og uten fravær per million arbeidstimer) lik 12,5. Veas har som mål at selskapets H2-verdi skal være under 10. For flere detaljer, se bærekraftrapporten for 2025 under Årsrapporter

Forsikring for styrets medlemmer og daglig leder

Veas har styreansvarsforsikring som dekker konsernstyret, konserninterne styrer samt daglig leder i de ulike selskapene. Forsikringen dekker ansvarseksponering overfor konsernet, samt tredjepart.

Fremtidige utfordringer og muligheter

Veas går inn i 2026 med usikkerhet knyttet til regulatoriske forhold og krav, blant annet forventes endrede utslippskrav. Dette vil kreve omfattende innsats, samtidig som konsernet må opprettholde stabil og forutsigbar drift.

Flere av anleggets prosesser ligger nær kapasitetsgrensene, men er nå i ferd med å bli oppgradert. Kombinasjonen av teknisk slitasje, høy belastning og gjennomføring av større prosjekter forsterker behovet for tydelige prioriteringer og god styring.

Erfaringer fra de siste årene viser at økende ekstremvær stiller større krav til anlegg, rutiner og beredskap. Kravet til høy rensegrad gjør at risiko for overløp og driftsforstyrrelser må håndteres systematisk, og kapasitet og robusthet må utvikles i takt med de tekniske og organisatoriske behovene.

Biorestområdet blir sentralt i årene fremover, og det kreves stabile avsetningsløsninger og fleksible alternativer, også tatt i betraktning endringene i prosesser og produktkvalitet som kommer med omlegging til ny slambehandling i 2027. Dette forutsetter helhetlig koordinering mellom drift, utvikling og marked, særlig innen mellomlagring, logistikk og produktforståelse.

For konsernet ligger det betydelige muligheter i å ta en mer aktiv rolle i regionale prosesser. Veas kan ta initiativ som fremmer samarbeid og felles løsninger som miljø og samfunn er tjent med, men dette krever tett samarbeid med flere aktører og evne til å håndtere komplekse avhengigheter.

Veas har gode forutsetninger for videre nyskaping når det gjelder sirkulær økonomi og miljøteknologi. Prosjekter innen CO₂-fangst, biogass og alternative råstoffer viser at konsernet har kompetanse som kan skape både økonomisk verdi og miljøgevinst.