Om virksomheten

Eierskap

Veas ble opprettet av Oslo, Asker og Bærum kommuner som et interkommunalt selskap i 1976. Oslo eier 70,5 prosent, Bærum 21,5 prosent og Asker 8,0 prosent av aksjene i Veas AS. Aksjonæravtalen regulerer forholdet mellom de tre eierne. Eierne utarbeider en eierstrategi for Veas i samråd med selskapet. Omdanningen til aksjeselskap skjedde i 2022.

Formål

Oslo, Bærum og Asker plikter å sikre tilfredsstillende håndtering og rensing av avløpsvann fra innbyggerne. Kommunene er enige om å oppfylle disse forpliktelsene i fellesskap og erkjenner at de har et felles ansvar for miljøet i og rundt Oslofjorden.

Veas skal rense avløpsvann og utnytte ressursene på en kunnskapsbasert og fremtidsrettet måte, til beste for miljøet og samfunnet. Konsernet skal minimere forurensende utslipp og skape verdier av ressursene i avfall. Verdiskapingen vil danne grunnlag for en reduksjon i avløpsgebyret. Konsernet skal være en ansvarlig og fremoverlent samfunnsaktør.

Konsernstruktur

Morselskapet Veas AS har tre operative datterselskaper; Veas Selvkost AS, Veas Marked AS og Veas Næringspark AS. Veas AS eier selv, eller via datterselskap, 100 prosent av aksjene i datterselskapene. Veas Marked eier 100 prosent av aksjene i selskapet HOOP CO2 AS. Konsernet driver sin virksomhet fra Slemmestad i Asker der renseanlegget og biogassanlegget ligger.

Arbeidsmiljø

Det egenmeldte sykefraværet og fravær som følge av syke barn, var totalt 1,5 prosent. Legemeldt fravær var 4,3 prosent. Ved årets utløp var H2-verdien (antall skader med og uten fravær per million arbeidstimer) lik 6,2. Veas har som mål at selskapets H2-verdi skal være under 10. For ytterligere detaljer henvises det til bærekraftrapporten for 2024.

Om selskapene – formål og styringsstruktur

Veas AS (Veas)

Veas skal eie og forvalte datterselskapene i konsernet.

Generalforsamlingen i morselskapet er konsernets øverste organ og består av byråd for miljø og samferdsel i Oslo og ordførerne i Bærum og Asker.

Konsernet ledes av et styre med ni styremedlemmer. Tre medlemmer er foreslått av Oslo kommune og to av henholdsvis Bærum og Asker. I 2024 tiltrådte Elisabeth Enger og Kjetil Lund styret og erstattet Gunnar Leganger og Bernt Stilluf Karlsen. De ansatte er representert med to styremedlemmer. Konsernstyret velges for to år av gangen og er ansvarlig for å sikre god eierstyring og selskapsledelse. Konsernsjefen har ansvaret for den daglige ledelsen av Veas.

Styret får periodisk rapportering om HMS, økonomi, operasjonell status og ledelsens vurdering av utviklingen i risikofaktorer og hvordan disse blir håndtert.

Ekstern revisor velges av generalforsamlingen.

Alle datterselskaper har eget styre og daglig leder, med konsernsjefen som styreleder. Konsernstyret utgjør generalforsamlingen i datterselskapene. Vedtekter og annen selskapsinformasjon er tilgjengelig på veas.nu: https://veas.nu/om-oss/eierform-og-organisasjon.

Veas Selvkost AS

Veas Selvkost skal levere lovpålagte selvkosttjenester til eierkommunene ved at avløpsvannet renses i henhold til kravene fra statsforvalteren, til beste for Oslofjorden. Selskapet skal jobbe for at ressursene i avløpsvannet blir gjenvunnet og gjenbrukt på en måte som gir størst mulig miljønytte og verdiskaping. Selskapet skal også samarbeide med andre aktører for å redusere forurensingen av Oslofjorden.

I tillegg til å rense avløpsvannet for eierkommunene, har Veas Selvkost en avtale om rensetjenester med Nesodden kommune. I april 2024 inngikk Veas en avtale med Frogn kommune om rensing av avløpsvann. Antatt oppstart vil være i 2027.

Veas Selvkost skal drive i henhold til gjeldende selvkostregelverk og avregne kostnadene overfor eierkommunene etter selvkostregnskap.

Veas Næringspark AS

Veas Næringspark har som hovedformål å eie og forvalte eiendom for Veas-konsernet.

Veas Marked AS

Veas Marked skal skape verdier og selge produkter for å bidra til den sirkulære økonomien.

Resultater 2024

De overordnede strategiske visjonene om å fjerne uønskede utslipp, skape verdier og være en samfunnsaktør legger føringer for hele virksomheten.

Styret er opptatt av Veas’ betydning for Oslofjorden og har høye ambisjoner for virksomheten. Styret er tilfreds med at det ble oppnådd gode renseresultater i 2024 og at økonomien er forvaltet på en god måte. Rensegraden for nitrogen ble 79 prosentpoeng og er det beste resultatet Veas har oppnådd siden anlegget startet med biologisk rensing på midten av nittitallet.

Styret er opptatt av å se muligheter for samarbeid og nye løsninger som møter samfunnets behov for avløpsinfrastruktur, både med tanke på miljø og økonomi. Styret har vært pådriver for å få utredet en regional løsning for rensing og ressursutnyttelse i Oslofjordregionen, vel vitende om at fremdriften er kritisk for flere mulige deltakere. For Veas vil en regional løsning kunne være ett av flere konsepter som kan møte fremtidige behov og nye krav. Ved hjelp av støtte fra Miljødirektoratet, har Veas fått utført en mulighetsstudie for et felles, regionalt anlegg for rensing og ressursutnyttelse. Anlegget er tenkt forsynt via sjøledninger. Studien følges opp med en konseptutredning som også støttes finansielt av Miljødirektoratet.

I forbindelse med Asker kommunes arealplanarbeid, er styret opptatt av at Veas sikres mulighet for videre utvikling på Bjerkås i Slemmestad. De siste årene har virksomheten vokst i tråd med gjeldende visjoner, og flere funksjoner plasseres nå i næringsparken.

Veas har vært i forhandlinger med Oslo kommune om å overta eierskap og drift av Romerike biogassanlegg i Nes kommune. I slutten av juni ble det klart at det ikke var enighet mellom Veas’ eiere om å gå videre i en prosess for å overta anlegget. For Veas’ del er prosessen nå avsluttet.

Veas Selvkost og Veas Marked har en pågående tvist med en leverandør relatert til leveranse av et luktfjerningsanlegg til beredskapslageret for biorest.

Konsernets driftsinntekter ble 514 millioner kroner i 2024, mot 532 millioner kroner i 2023. Av dette utgjør overføringer fra eierkommunene til drift og finansiering av den lovpålagte selvkostaktiviteten 433 millioner kroner mot 450 millioner kroner i 2023. Driftskostnadene utgjorde 452 millioner kroner og finanspostene 32 millioner kroner for 2024.

Den operasjonelle risikoen i konsernet er knyttet til alle prosesser og systemer for både vann- og slambehandling som må fungere for å håndtere de 100 millionene kubikkmeter avløpsvann som tilføres anlegget hvert år. Konsernet har lav likviditets- og kredittrisiko. Den finansielle risikoen er hovedsakelig knyttet til renteutviklingen. Denne er redusert gjennom en rentesikringsordning. Risikoen knyttet til pensjoner, antall ansatte og lønnsvekst er begrenset.

Styret anser at vilkårene for fortsatt drift er til stede.

Veas AS

Aktivitet

Det er avholdt to generalforsamlinger og én ekstraordinær generalforsamling. Ved siden av faste saker har styret blant annet besluttet å bygge ny fjellhall til den nye avvanningsløsningen og å investere i poleringsanlegg for CO2. I tillegg er ny, hybrid pensjonsordning for virksomheten utredet. Møtene i, og i tilknytning til, generalforsamlingen, har fungert som treffpunkter der Veas har benyttet muligheten til å orientere om aktuelle saker, utviklingstrekk i bedriften og videre planer for virksomheten.

Styret i Veas AS har hatt åtte møter og behandlet 69 saker. Det er avholdt tre ekstraordinære generalforsamlinger i Veas Selvkost, to i Veas Marked og to i Veas Næringspark.

Veas’ operative virksomhet ivaretas av datterselskapene, og resultatene beskrives under de respektive selskapene.

Økonomi

Driftsinntektene ble 6 millioner kroner, noe som i sin helhet kom fra tjenesteytelser til konsernselskapene. Drifts- og netto finanskostnader utgjorde 5,9 millioner kroner. Dette ga et driftsresultat på 0,2 millioner kroner. Selskapet har ikke gjeld.

Selskapet hadde ved årsskiftet to ansatte; konsernsjef og konserndirektør økonomi.

Det har ikke inntruffet hendelser etter balansedagen som påvirker vurderingen av regnskapene i konsernet for 2024.

Veas Selvkost AS

Tjenesteproduksjon

Veas oppnådde en rensegrad på 79 prosent av tilført nitrogen og 92 prosent av tilført fosfor. For nitrogen er dette tidenes beste rensegrad for Veas. Kravene er fjerning av henholdsvis 70 prosent nitrogen og 90 prosent fosfor. Samtlige rensekrav i utslippstillatelsen ble oppfylt i 2024.

Veas mottok til sammen 101,5 millioner kubikkmeter avløpsvann i 2024. Av dette gikk 0,5 prosent i overløp. Gjennomsnittlig overløp de siste fem årene har vært 1,2 prosent. 68,5 prosent av mengden levert avløpsvann fra eierkommunene kom fra Oslo, 22,1 prosent fra Bærum og 9,4 prosent fra Asker.

Ved stor tilrenning er det et godt samarbeid med Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune om fordeling av avløpsvann mellom Veas og Bekkelaget renseanlegg. Målet er å utnytte samlet rense- og magasinkapasitet slik at overløp av urenset avløpsvann unngås eller minimeres. Uten dette samarbeidet ville det ha vært mer overløp i 2024.

Med tanke på befolkningsvekst og inngåtte avtaler med Frogn og Asker om overføring av mer avløpsvann enn dagens tilførsel, forventes det økt belastning på anlegget fremover.

Ressursutnyttelse

Den faste bioresten med kalktilsetning brukes som jordforbedring i landbruket. Det ble levert 46 000 tonn stabilisert og hygienisert biorest, hovedsakelig til kornbønder i Østlandsområdet.

I 2024 ble det produsert 5121 tonn ammoniumsulfat og 10,6 millioner Nm3 biogass/rågass. Veas har i mange år levert varmeenergi fra avløpstunnelen. I 2024 ble det levert 118,3 GWh til fjernvarmeproduksjon som inngår i fjernvarmenettet i Oslo og Bærum.

Økonomi og resultat

Eierkommunene dekker alle kostnader til Veas Selvkost etter fradrag av særskilte driftsinntekter, i henhold til andel av tilførte mengder vann fra eierkommunene.

Driftsinntektene i Veas Selvkost ble 491 millioner kroner i 2024; en nedgang fra 512 millioner kroner i 2023. Overføringer fra eierkommunene i 2024 utgjorde 433 millioner kroner, noe som er 17 millioner kroner mindre enn selskapet fikk overført i 2023.

Driftskostnadene i 2024 ble 428 millioner kroner; en økning på 4 millioner kroner fra 2023.
Det er fremdeles høye omkostninger knyttet til bruk av ulike kjemikalier som må tilføres i renseprosessen. Selskapet jobber med flere alternativer for å redusere kostnader innenfor dette området.

Netto finanskostnader er på 30 millioner kroner, noe som er på samme nivå som i 2023. Ordinært resultat etter drift, avskrivning og finansposter, men før selvkostavregning, er 33 millioner kroner. Selvkostregnskapet, der ordinære gjeldsrenter erstattes med kalkulatoriske renter, gjøres opp med en overdekning på 7 millioner kroner. Overdekning i selvkostregnskapet presenteres i balansen som gjeld til eierkommunene. Det er opprettet et fond for disponering av selvkostresultatet for det enkelte regnskapsår. Dette fondet har en saldo, etter årets disponering, på 26 millioner kroner. Gjelden er klassifisert som langsiktig og gjøres opp innenfor kommende femårsperiode.

* Ved beregning av «selvkost» for de lovpålagte rensetjenestene oppstår det i selvkostregnskapet forskjeller mellom selskapets faktiske, betalbare renter på lån og kreditter og selvkostforskriftens krav om kalkulatorisk renteberegning av selvkostselskapets balanse.
Dersom eierne har tilført Veas for lite penger i henhold til selvkostprinsippet, vil det være et underskudd i selvkostregnskapet. Dette er eierne forpliktet til å dekke. Fra selskapets side blir beløpet dermed en fordring på eierne. Hvis eierne har tilført for mye penger, skal disse pengene tilbakeføres til eierne. For selskapet blir dette dermed en gjeld til eierne.

** Fremfor å kreve at eierne innbetaler for lite penger tilført det ene året og utbetale penger til eierne hvis de har betalt inn for mye det neste året, etableres et fond for selvkostaktiviteter som viser «nettoen» av det som eventuelt er betalt for mye/for lite.

** Differanser i internt fond for selvkostaktiviteter skal utlignes i løpet av påfølgende fem regnskapsår.

Resultatdisponering

Årets regnskapsmessige resultat for Veas Selvkost AS på 25,4 millioner kroner ble i sin helhet satt av til annen egenkapital.

Prosjekter

Det er gjennomført investeringsprosjekter for 95 millioner kroner i 2024; først og fremst innenfor oppgradering og kapasitetsøkning på slamhåndteringsanlegg. De nye siloene for biorest er ferdigstilt, og det skal bygges et nytt anlegg for sterilisering og avvanning av slam i ny fjellhall. I næringsparken skal det bygges et prosessbygg som blant annet inkluderer nytt strippeanlegg for nitrogen. Rehabilitering av den ene av fire utråtningstanker ble fullført i 2024, de neste tas fortløpende i 2025.

Veas Næringspark AS

Tjenesteproduksjon

Selskapet forvalter eiendom på Bjerkås og leier ut lokaler og arealer. Det er satt i gang arbeid med ny reguleringsplan for hele Veas-området.

Økonomi

Driftsinntektene på 6,3 millioner kroner kom hovedsakelig fra leieinntekter fra Veas Selvkost. Avregning for leie av lokaler mellom Veas Selvkost AS og Veas Næringspark AS er i 2024 korrigert etter selvkostprinsipp for 2022 og 2023, og dette utgjør totalt 5,7 millioner kroner i reduserte inntekter for Veas Næringspark AS.

Driftsutgifter utgjorde 11,3 millioner kroner, og av dette relaterer 2,4 millioner kroner seg til riving av bygg 8 i næringsparken. Finansutgiftene var 1,4 millioner kroner, og samlet ga dette et negativt resultat før skatt på 6,5 millioner kroner.

Veas Marked AS

Tjenesteproduksjon

Veas Marked kjøper rågass fra selvkostselskapet, oppgraderer den til flytende biogass (LBG) og selger denne videre i markedet, hovedsakelig som drivstoff til transportformål.

Veas Selvkost drifter og vedlikeholder oppgraderingsanlegget for biogass. Anlegget har hatt god driftsstabilitet gjennom året, og det ble produsert 62,2 GWh LBG som er beste produksjonsresultat siden oppstarten sommeren 2020. I oppgraderingsanlegget skilles CO2 fra metan.

Veas Marked har etablert datterselskapet HOOP CO2 for å utvikle bio-CO2 som en ressurs. HOOP CO2 har fått Enova-støtte til å realisere CO2-fangst med tilhørende raffineringsprosess. Investeringsplanen for realisering av forretningsplanen til selskapet er godkjent. Prosessen med innkjøp og etablering av et karbonfangstanlegg for oppgradering til flytende CO2 fortsetter.

På vårparten ble en pågående tvist mellom Veas og Wärtsilä løst på en god måte for selskapene. Servicesamarbeidet om utstyr for oppgradering og flytendegjøring av biogass videreføres.

Flytende ammoniumsulfat selges som ferdig gjødsel, som råstoff i annen gjødselproduksjon og som innsatsmiddel i annen industri. Produktet er CE-merket og selges til Storbritannia, Danmark, Sverige og Norge. Markedet for ammoniumsulfat virker å være i positiv utvikling.

Økonomi

Selskapets driftsinntekter var 51 millioner kroner. Det er kjøpt råvarer og tjenester fra konsernet for 25 millioner kroner. Resultat før skatt er 6 millioner kroner.

Forholdet til ytre miljø

Veas oppfylte i 2024 alle rensekravene i eksisterende tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann.

Det er gjort klar en søknad om ny utslippstillatelse for de neste ti årene for anlegget i Slemmestad med tilhørende tilførsels- og utløpsanlegg.
Etter gjennomførte tiltak både ved anlegget på Slemmestad og på Henningsmoen, er antallet luktklager betydelig redusert fra 2023 til 2024. Les mer om tiltakene i bærekraftrapporten: https://veas.nu/arsrapporter

Klima

Det blir utarbeidet et klimaregnskap for Veas, se bærekraftrapporten for ytterligere informasjon på veas.nu: https://veas.nu/arsrapporter.

 

Forskning, innovasjon og utvikling

Klimaendringer, befolkningsvekst, Oslofjordens tilstand, nye og skjerpede krav og ambisjonen om å skape verdi, er noen av føringene når selskapet jobber videre med hvordan samfunnsoppdraget skal løses i fremtiden. Veas har gjennom flere år utforsket muligheter, også i eksisterende anlegg og prosess, og har et bra grunnlag for utredningene for fremtidig kapasitet, som er i startfasen.

Det er også lagt ned innsats i å få fram prognoser for fremtidige tilførsler og om effekt av utslipp i fjorden.

Veas er eier, partner eller deltaker i en rekke prosjekter, støttet av blant annet Norges forskningsråd, Regionale forskningsfond og Miljødirektoratet – og i samarbeid med ulike forsknings- og utdanningsinstitusjoner. I 2024 var brutto kostnad for FOU-prosjektene 5,4 millioner kroner i tillegg til interne kostnader. Veas mottok 3,6 millioner kroner i tilskudd i løpet av året, og av dette er to millioner kroner bokført som inntekt i 2024. Prosjektene støtter opp om Veas’ visjon og om sentrale bærekraftsmål. Samarbeidet med partnere tilfører kunnskap og kompetanse. Blant prosjektene er EU-prosjektet FAITH, der arbeidet med mer effektiv bruk av prosesskjemikalier blir videreført fra et tidligere forskningsprosjekt. Det overordnede målet med FAITH er å utvikle et rammeverk for troverdig kunstig intelligens (KI). Prosjektet har en total ramme på rundt ni millioner euro, og alle Veas’ kostnader i prosjektet blir dekket.e.

Sertifiseringer

Både Veas Selvkost og Veas Marked har ledelsessystemer som er sertifisert etter ISO 9001 for kvalitet og ISO 14001 for miljø. Laboratoriet, samt prøvetaking og mengdemåling, er akkreditert og sertifisert etter ISO 17025. Produktet ammoniumsulfat er CE-merket. Biogassen som produseres av avløpsslam, samt flytende biogass (LBG), har en bærekraftsertifisering; ISCC EU. Veas AS er sertifisert i likestilt arbeidsliv.

Industrivern og beredskap

Veas er §6 storulykkebedrift og er industrivernpliktig etter Forskrift om industrivern med forsterkning innen førstehjelp, miljø- og kjemikalievern. Det ble gjennomført fire obligatoriske øvelser i 2024 med vekt på ulike aspekter. Arbeidstilsynet gjennomførte storulykketilsyn med Veas Selvkost og Veas Marked. Det ble avdekket to avvik, og tilsynet ga fire anmerkninger.

Beredskapslageret for biorest er en kritisk faktor for Veas’ virksomhet. Denne funksjonen er i dag etablert på Henningsmoen i Indre Østfold kommune.

Beredskapslager for biorest er kritisk for Veas’ virksomhet. Denne funksjonen er i dag etablert på Henningsmoen i Indre Østfold kommune.

Personell, likestilling, tiltak for økt mangfold og mot diskriminering

Veas jobber aktivt, målrettet og planmessig for å oppfylle aktivitetsplikten etter diskrimineringslovens § 26 slik at man fremmer likestilling og hindrer diskriminering på arbeidsplassen.

Ved årsskiftet hadde Veas 102 medarbeidere. Av disse var tolv ansatt i midlertidige stillinger, og ni av dem var lærlinger. Tre lærlinger tok fagbrev ved Veas i 2024, og én industrimasterstudent har hatt 50 prosent stilling i kombinasjon med studier ved Universitetet i Sørøst-Norge. Veas har hatt fem personer på arbeidstrening i 2024. 31 prosent av de ansatte er kvinner.

Veas praktiserer livsfasetilpasning. I tillegg kan ansatte få individuell tilrettelegging dersom noen av ulike grunner har behov for det. Når det gjelder foreldrepermisjon hadde kvinner i gjennomsnitt 27,5 uker permisjon, mens menn hadde 14 uker.

Selskapet likebehandler ansatte ved lønnsfastsettelse, karriereutvikling og i arbeidshverdagen. Det samme likebehandlingsprinsippet gjelder ved rekruttering.

For ytterligere informasjon henvises det til bærekraftrapporten på veas.nu.

Forsikring for styrets medlemmer og daglig leder

Veas har styreansvarsforsikring som dekker konsernstyret, konserninterne styrer samt daglig leder i de ulike selskapene. Forsikringen dekker ansvarseksponering overfor konsernet, samt tredjepart.

Fremtidige utfordringer og muligheter

Veas’ visjon står seg godt når klimaendringer, energi- og ressursknapphet og konflikter kommer tettere på. Aktivt arbeid med bærekraft bidrar til å sette mål og evaluere alle sider ved selskapets ytelse, også det økonomiske perspektivet. Ambisjonen er å minimere utslipp, gitt den finansieringen innbyggerne i eierkommunene bidrar med via gebyrene som finansierer den lovpålagte delen av virksomheten.

Med den nye slambehandlingen i drift i 2027, vil selskapet ha kapasitet til å behandle slam eller substrat i samarbeid med andre og på den måten redusere samlede kostnader for samfunnet, samtidig som det øker potensialet for verdiskaping i Veas.

EUs reviderte avløpsdirektiv trer i kraft 1. januar 2025. EUs medlemsland har frist til 31.07.27 for tilpasning i sin nasjonale lovgivning. Før direktivet trer i kraft i Norge, må det gjennom en EØS-prosess, og deretter skal det tilpasses norsk lovgivning. I tillegg forventes en revisjon i forurensingsforskriften. Det synes å gå i retning av et minstekrav om 80 prosent nitrogenfjerning. Videre forventes det krav om kvartærrensing, det vil si fjerning av mikroforurensning, først og fremst legemiddelrester. Foreløpig forutsettes det at de nye kravene vil gjelde fra 01.01.2034. Det reviderte direktivet skal bidra til nullforurensning og klimanøytralitet i 2050, energinøytralitet for bransjen og bidra til overgangen til en sirkulær økonomi.

Nye krav og føringer vil få betydning for Veas. Selskapet følger med på regelverksutviklingen og ser på hvordan dette kan håndteres – og utnyttes.

Veas har forberedt en søknad om ny utslippstillatelse. Søknaden omfatter eksisterende anlegg, for perioden 2025–2034. Utredninger om hvordan selskapet kan møte et økende kapasitetsbehov, klimaendringer, samt skjerpede og helt nye rensekrav senest fra 2034, har startet opp.

I lys av oppmerksomheten rundt Oslofjordens tilstand, har Veas tatt en aktiv rolle for å bidra til kunnskap og samarbeid for å oppnå en ren og rik Oslofjord. Mulighetsstudien for et regionalt rense- og ressursanlegg på Tofte i Asker kan bidra til mer og nytt samarbeid, og forhåpentligvis en mer effektiv bruk av bransjens ressurser, både med tanke på økonomi og kompetanse.

Anlegget for CO2-fangst som datterselskapet HOOP CO2 nå har bestilt, vil stå klart i begynnelsen av 2026 og øker forventningen om ytterligere verdiskaping. Anlegget som renser CO2 fra Veas’ biogassanlegg, vil være først i verden med fangst og lagring (CCS) fra avløpsvann.

Veas er et godt redskap for eierne for å nå målene om reduserte utslipp til Oslofjorden, større grad av ressursutnyttelse, samarbeid på tvers av kommuner og sektorer og industriell utvikling av nyskapende og grønne løsninger i fremtidens samfunn.